Kjøpsloven

Forbrukerrådets lovfoldere:
Angrefristloven

Forbrukerrådet - 9. desember 1999
Lovutdrag bearbeidet av Forbrukerrådet 2000.

Lov om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp m.m. av 24. mars 1972, med siste endringer av 18. desember 1992. Gjelder fra 1. januar 1993.

Angrefristloven gir mulighet til å komme ut av en impulsiv avtale uten at du behøver å begrunne overfor selgeren hvorfor du vil gå fra kjøpsavtalen.

Med forbrukerkjøp menes at det er til personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets. Selgeren må være yrkesselger.

Angrefristloven gjelder for avtaler om kjøp eller leie som er inngått utenfor fast utsalgssted. Den gjelder både for kjøp av varer og tjenester. Loven gjelder også kjøp av ting som skal tilpasses eller tilvirkes etter kjøperens behov (tilvirkningskjøp).

Loven gir 10 dagers angrefrist, men fristen kan i visse tilfeller forlenges til 3 måneder.

Angrefristloven gjelder ikke for kjøp i butikk.

Angrefristloven gjelder: f.eks. dørsalg, messesalg, gatesalg, hjemmeselskap (home-parties), salg på arbeidsplassen etc., postordresalg, salg via Internett, telefonsalg når det er selgeren som ringer deg på eget initiativ.

Loven gjelder ikke: småkjøp til under 300 kroner, matvarer eller drikkevarer levert av selgere med fast, regelmessig salgsrute, tjenester når det er kjøperen som har tatt initiativ til avtalen, oppføring eller utleie av fast eiendom, forsikringsavtaler, avtaler om verdipapirer.

Selgeren har plikter
Han skal gi deg et angrefristskjema med opplysning om rettighetene dine, og en avbestillingsseddel som han må fylle ut med navn og adresse. Salgsgjenstanden eller tjenesten føres på skjemaet eller på en kvittering sammen med angrefristskjemaet.

Angrefristen
gjelder fra den dagen du mottar varen. Gjelder avtalen kjøp av en tjeneste, regnes fristen fra den dag du mottok angrefristskjemaet, det vil som regel si avtaletidspunktet. Hvis du ikke vil beholde varen/tjenesten, må du gi selgeren beskjed.
Angremelding til selgeren må postlegges innen den 10. dagen.

Hvis den 10. dagen faller på en helligdag, går fristen ut den første arbeidsdagen etter.

Hvis det gjelder kostbare varer/tjenester, bør angreskjemaet sendes rekommandert.

Angrefristloven gjelder uansett hva som ellers er avtalt mellom deg og selgeren. F.eks. kan ikke dørselgere bruke en "kontrakt" som forkorter angrefristen eller fratar deg retten til å angre kjøpet innen 10 dager.

Når angrefristskjemaet ikke følger med
eller det ikke er korrekt utfylt av selgeren, har du 3 måneders frist til å angre og gi melding om det. Leveres skjemaet innen 3 måneder etter at varen/tjenesten ble levert/utført, begynner 10 dagers angrefrist å løpe fra den dagen.

Slik angrer du
Direkte levering av en vare: Hvis du benytter retten til å angre, må du levere tilbake varen i vesentlig samme stand og mengde som da du mottok den. Hvordan oppgjøret mellom deg og selgeren skal foregå, avhenger ellers av hvilken måte du mottok varen på. Er varen f.eks. overtatt direkte på en salgsmesse eller i et hjemmeselskap, er hovedregelen at du ikke er nødt til å gi varen fra deg før selgeren har betalt tilbake kjøpesummen. Og varen må ikke bringes til selgeren - det greier seg at han får beskjed om at den er klar til henting hos deg eller annet sted. Inntil så skjer, må den oppbevares forsvarlig så den ikke blir ødelagt eller skadet.

Nekter selgeren å gi deg pengene tilbake, kan du be forbrukerrådet i fylket bringe kravet ditt inn for Forbrukertvistutvalget (FTU) som kan bestemme at pengene skal inndrives av namsmannen.

Vare som er mottatt i posten:
Har du etter avtale fått tilsendt en vare i posten etter bestilling på messe e.l., er det du som må returnere den til selgeren. Varen bør ikke returneres før selgeren har betalt deg kjøpesummen. Selgeren skal sørge for returporto og egnet returpakning. Gjør han ikke det, er hovedregelen at han må hente varen selv.
Gjelder det postordresalg, hvor du har bestilt etter katalog, må du returnere varen før selgeren betaler deg kjøpesummen tilbake. Du må selv dekke utgiftene ved tilbakesendingen. Men det gjelder ikke hvis selgeren har latt være å sende med retur-pakning. Da er du dekket av lovens hovedregel fullt ut.

Når du angrer ved postordre, behøver du ikke å løse ut varen fra postkontoret. Det er nok at du sender et brev til selgeren om at du angrer, legger ved sjekk/postgiro med korrekt returporto og ber postkontoret returnere varen til selgeren.

Tjenester
Retten til å angre på en tjeneste vil avhenge av hvordan avtalen ble inngått. Du kan bare angre på en påbegynt eller utført tjeneste når avtalen er inngått enten

i kjøperens (ditt) eller andre kjøperes hjem, eller

på kjøperens (din) arbeidsplass, eller

under en utflukt arrangert av selgeren.

Når tjenesten er kjøpt gjennom fjernsynssalg, messesalg, gatesalg o.l., har kjøperen ingen rett til å angre når tjenesten er påbegynt eller utført.

Forbrukerrådet i fylket ditt kan hjelpe dersom det skulle oppstå tvist om de rettigheter du har etter angrefristloven.

Forbrukertvistutvalget
Hvis selgersiden ikke vil godta den løsningen som Forbrukerrådet i fylket foreslår, kan de fleste saker legges fram for Forbrukertvistutvalget (FTU), og du kan få en avgjørelse der. FTU behandler bare klager på varer og håndverkertjenester.

Forbrukerrådets lovfoldere:
Kjøpsloven

Forbrukerrådet - 9. desember 1999

Informasjon bearbeidet av Forbrukerrådet 1998.

Lov om kjøp av 13. mai 1988. Gjelder fra 1. januar 1989.

Et kjøp er en avtale mellom kjøper og selger - begge parter har rettigheter og plikter.

Kjøperen har krav på levering av rett vare - på rett sted og til rett tid.

Feil og mangler ved varen
Kjøperen kan kreve at varen har de egenskaper som ble lovet da varen ble kjøpt, eller som framgår av annonser for varen, varens emballasje e.l. Har kjøperen gjort selgeren oppmerksom på hva varen skal brukes til, anses det som en mangel dersom selgeren ikke har sagt fra om at tingen ikke kan brukes til dette formål.

Varer som ikke samsvarer med sikkerhetskrav o.a. forskrifter fastsatt av offentlig myndighet, er mangelfulle. Det er ikke enhver feil ved en vare som er mangel etter kjøpsloven. Dette gjelder f.eks. feil man må regne med på grunn av slitasje eller feil som oppstår som følge av uforsvarlig bruk.

"Solgt som den er"
Særlig ved salg av brukte gjenstander kan en ofte støte på vilkåret "solgt som den er". Hensikten med en slik bestemmelse er å begrense kjøperens rettigheter. Til tross for et vilkår som "solgt som den er", kan kjøperen likevel ha sine rettigheter i behold. Dette gjelder hvis gjenstanden ikke svarer til de opplysninger selgeren har gitt, eller hvis selgeren har unnlatt å gi opplysninger av betydning.

Det gjelder også hvis gjenstanden er i vesentlig dårligere stand enn man kunne vente. Det stilles strengere krav til en yrkesselger enn til en privatselger mht. opplysninger om gjenstanden. Å selge en ny gjenstand "som den er" vil ofte være urimelig og er derfor ikke tillatt.

Heving, omlevering, retting, prisavslag, erstatning
Mangler ved varen gir kjøperen rett til å kreve prisavslag, eller retting for selgerens regning. På visse vilkår kan han også kreve erstatning. Bare hvis mangelen utgjør et vesentlig kontraktbrudd, kan kjøperen kreve å få hevet kjøpet, dvs. få pengene tilbake, eller å få byttet varen.

En bør først rette kravet mot selgeren, men det er også en viss adgang til å rette krav mot produsenten, importøren o.a., dvs. selgersiden, hvis gjenstanden er mangelfull. Dette kan være særlig aktuelt hvis selgeren er gått konkurs.

Reparasjon
Selgersiden vil ofte, for å avverge andre krav fra en kjøper, tilby seg å reparere gjenstanden eller bytte den. Dette må kjøperen finne seg i hvis det skjer i løpet av kort tid etter at varen er levert og kjøperen ikke blir påført urimelig kostnad eller ulempe. Kostnadene vil kjøperen ofte kunne kreve erstattet.
Selgersiden kan ofte ha påtatt seg å reparere gjenstanden i "garantitiden". I så fall vil kjøperen som oftest kunne kreve at feilene rettes, selv om de ikke er mangler i kjøpslovens forstand.

Forsinkelse
Ved forsinkelse vil kjøperen kunne kreve erstatning. Kjøpet kan heves hvis forsinkelsen er et vesentlig kontraktbrudd, eller hvis kjøperen etter det avtalte leveringstidspunkt har gitt selgeren en tilleggsfrist, og den er blitt oversittet. Mens denne tilleggsfristen løper har kjøperen ikke rett til å heve kjøpet.

Har kjøperen overfor selgeren gjort det klart i avtalen at levering til rett tid er en vesentlig forutsetning for kjøpet, vil også en kort forsinkelse gi hevingsrett.

Klagefrister
Har kjøperen noe å klage over, bør han alltid si i fra snarest mulig. Ved mangler må det være reklamert innen rimelig tid etter at mangelen er eller burde ha vært oppdaget. Hovedregelen er at man etter to år ikke kan gjøre gjeldende at en vare er mangelfull.

For ting som er ment å vare vesentlig lenger enn to år, er fristen fem år. Dette er først og fremst bestandige kapitalvarer som f.eks. møbler, biler, radio/tv-apparat, byggevarer mv. Som hovedregel bør klagen framsettes overfor selgeren.

Utsalgsvarer
Kjøpslovens bestemmelser gjelder også for varer på salg. Oppslag i forretningen om at "Utsalgsvarer byttes ikke", fratar ikke kjøperen hans rettigheter etter loven.

Betaling
Varen skal betales kontant hvis ikke annet er avtalt. Kjøperen behøver ikke å betale før han har fått varen, forutsatt at det ikke er gjort avtale om forskuddsbetaling. Slik avtale bør unngås.

Er ingen pris avtalt, skal kjøperen betale det som var gjengs pris for denne type vare på avtaletidspunktet. Mottar kjøperen en regning fra selgeren, må han si fra innen rimelig tid dersom han ikke vil godta den kjøpesummen som er fastsatt der.

Forbrukerrådet gir bistand i klagesaker
Forbrukerrådet behandler bare klager fra vanlige forbrukere. Forbrukeren må som hovedregel selv ha tatt opp saken med selgeren (motparten). Bare hvis partene ikke blir enige, kan saken legges fram for Forbrukerrådet. Det gjøres ved å sende et brev om hva det gjelder til forbrukerrådet i fylket. For enkelte klager finnes det egne skjemaer som du kan be om å få tilsendt.

Forbrukerrådet kan hjelpe til med å sette opp klagen.

Forbrukerrådet gir veiledning for at klageren skal kunne ordne saken på egen hånd. Hvis det lokale forbrukerråd tar saken opp til behandling, vil det først legge den fram for motparten til uttalelse.

Forbrukerrådet vil så forsøke å komme fram til en minnelig ordning. Klagegjenstanden vil bli undersøkt av sakkyndige hvis det er rimelig og nødvendig. Etter sakens art kan klageren bli bedt om å dekke kostnadene for dette helt eller delvis. Er det ikke mulig å komme fram til en minnelig løsning, vil saken bli avsluttet - eventuelt med råd om hva klageren videre bør gjøre.

Når partene er uenige om hva som ble sagt ved kjøpet, eller om andre forhold av betydning, kan ikke Forbrukerrådet ta stilling til tvisten.

Er klagen berettiget, kan Forbrukerrådet henstille til selgersiden enten å

bytte varen,
gi et prisavslag,
utføre en gratis reparasjon,
yte erstatning, eller
heve kjøpet.

Forbrukerrådet er ingen domstol og kan ikke tvinge noen av partene til å godta et forslag til løsning av en tvist. Tidligere var partene da henvist til å bringe saken inn for domstolene. Nå er det også mulig å bringe de fleste saker inn for Forbrukertvistutvalget.

Forbrukertvistutvalget
Behandlingen i Forbrukertvistutvalget er enklere enn ved domstolen. Utvalgets avgjørelse kan likevel få samme virkning som ved en vanlig dom, og kan inndrives ved hjelp av det offentlige. Ikke alle typer saker kan behandles her. Det er bare tvister i forbindelse med kjøp av ting (løsøre) kjøpt til personlig bruk, og tvister om håndverkertjenester som kan bringes inn for utvalget. Behandlingen i Forbrukertvistutvalget er gratis.

Forbrukerrådet i fylket vil gi opplysning om hvordan man skal gå fram for å få en sak behandlet av Forbrukertvistutvalget. Vi viser også til Forbrukerrådets folder "Behandling av klagesaker i Forbrukerrådet og Forbrukertvistutvalget".